Ur yeshil ara akken ad tt‑ɛeqlemt melmi argaz, ameddakel neɣ aḥbib nkent ur yessawal ara tidet. Maca yella wayen yezmren ad kent yesfiq d akken yeffer fell‑akent kra.
Tikelt neɣ tayeḍ, aḥbib nkent yenna‑d kra wer nemṣab' ara: Tameɣra n inubiyen tefuk ɣef 10:00pm, ajebbar n tikeryas (mecanique) yenna‑y‑as ilaq as amsedday (engin) meqqren, ur iḥemel ara opera ... atg. Egg tilawt, irgazen skidiben snat tikkal ugar tilawin.
Tuget deg tikerkas nsen d tikerkas timecṭaḥ.
Irgazen skidiben aken ad ḥerzen iḥulfuten nsen. Ttagaden ad sen iruḥ wudem yelhan si ttwasnen, udem ɣef naɛtaben geddac akken ad awḍen ɣers. dɣa ma yebɣa ad s t‑iniḍ wagi yesɛa lettkal, yezmer deg umedya ad kent y'inni "sawleɣ i tkubbanit n ṭmana ddurt yezrin", maca netta mazal ur yessawel ara. Tikwal nniḍen irgazen seqdacen tikerkas aken ur rennun ara uguren i yiman‑nsen, imi ma nnan‑d tidet ahat d ayen ara send y'ernun uguren. Amedya, ahat yesaweḍ yiwet n taqcict ukud ixeddem s axxam‑is, maca ad kent y'inni "nehreɣ‑d s axxam weḥdi d ufriḍ" akken ur treffumt ara.
Akken bɣunt mectuḥit, tikerkas aggi "timellalin" zemrent ad ggent iɣisi neɣ aceqqiq di lettkal yellan gar‑akent d nutni.
Ma sawḍen skadben mebla ma ttwaṭfen xas s tikerkas timecṭuḥin, ayagi yezmer ad sen yernu i yergazen neɣ iḥbiben agi nkent aburref s yiman nsen, u ad uɣalen ur tt‑kukrun ara abrid agi n tikerkas. Yezmer ad d-awin iman nsen deg ayagi, ad uɣalen ad aɣen tanumi ur kent tt‑xalayen ara maḍi.
Imusnawen n tnefsit qaren‑d daɣen d akken ma irgazen stuqquten tikerkas timecṭaḥ almi uɣalent-asen am tisit n waman, ad ḍefren daɣen abrid agi n shala deg tignatin d tiɣawsiwin meqren neɣ tid yewaɛṛen.
Maca mebla ma teqnemt‑as tamacint nni yettesriḥin tikerkas (polygraph) akken ad sent faqemt.
S tinqiḍin agi tisehlanin d iteddun tezemremt ad ttwalimt tikerkas nsen, ad tent erremt ad sawalen tidet, u ad tt‑sumt abrid i neyya d letkal d lemqadra.
1. Erremt ddehn nkent amek yegga w'aḥbib neɣ argaz nkent di tudert n yal ass tircki yella yerked, wallimt amek yessedduy/yettawi iman‑is ama s y'imi ama s tafekka ines.
Tikelt d iteddun deg ara temeslayemt yides ɣef liḥala n tagnawt, ahil neɣ isenfaren nwen i y'ixf imalas, neɣ kra n taɣawsa deg ulac ddḥis neɣ tuẓma (pression), wallimt u erremt ddehn nkent ma yeskuḥkuḥ (aken ad tt‑serreḥ taɣect‑is) mi ara yett‑meslay? Ma ur t‑tesinemt ara di tegnatin agi am ti, anda ur t'err' ara tamara ad yeskideb, iban yeqqared tidet, ur tett‑izmiremt ara ad tt‑ḥulfumt i w'amgarad di ssut ines neɣ amgarad deg w'amek yesedduy tafekka ines mi ara y'illi yett‑ɛaraḍ ad yeffer kra n lbaḍna.
2. Ɛassemt tafekka ines akken ad tt‑walimt amek ara d y'err tuttriwin nkent. Argaz mi ara y'illi yerres yerked, ad t‑afeḍ ahat yeẓẓey neɣ yezdew ɣef aɛrur‑is deg ukersiw, ifasen is ɣef iḍarren‑is neɣ ɣef ifasen n ukersiw, yiwen uḍar yerres ɣef wayeḍ. Mi ara t‑id d t'ass tuttra yewaɛṛen, tin ara yeḥettmen fell‑as ad iɛas acu ara d y'ini di tiririt‑is, ad tt‑walimt ad yezdi lqed‑is, ad yesmal tafekka‑s ɣer zzat, iḍarren ahat ad ten yefreq ur ttɣiman ara wa ɣef wayeḍ. yezmer maḍi ad yesḥilef neɣ ad yesenwiwel afus‑is deg yiwen wudem amaynut, meḥsub udem ur tuɣemt ara tanumi tett‑walimt‑tt deg‑s tircki ulac n sebba.
3. Fkemt‑as tuttriwin yewulmen. Ma tecukkemtett yesɛa lbaḍna neɣ yella kra yeffer fell‑akent, anamek ara t‑tettremt yezmer
ad yeglu neɣ ad yesfugger aqarri ines. Ad n‑inni tettremtett ma yehwa y'as‑d waɛwin s theggamt at y'awi yides s amahil.
Ma yenna‑d ih, maca tfaqemt belli mačči seg w'ul i t‑id yenna, yifit ad tt‑brumt i lleg agi di laɛḍil.
Ma tennamt‑as "teskidibeḍ" neɣ terẓamt aqerru‑y‑is s tuttriwin, ad yernu ad yeskideb ugar, ur yett‑err ara aḍar, amzun d aḥareb ara yeḥareb ɣef iman‑is. Ernu ɣef aya, tikelt nniḍen ad yuɣal ad yettɛassa iman‑is ugar, ad went t‑iwɛiṛ tuṭfa nsen. Ihi y'if‑it ma tebramt i lleg tikkal timezwura akken ad tt‑fkemt akud i y'iman nkent i w'nadi d usekfel n tidet, ahat daɣen ad tafemt anamek wayeḍ s ara teqablemt taluft agi tikelt nniḍen.
S yen Ɛarḍemt ayagi:
** Efkemt‑as tuttra d yesbanayen acukku nkent. Ma tecukkemt llant deg‑s tikerkas, tezemremt ad sufɣemt acukku nni s wudem n tuttra. Ad d n‑inni ahat tecukkemt iṛuḥ ad yečč beṛṛa, seqsimtett "Anda terẓiḍ tanalt iḍelli". Ayagi ad s yefk tagnit akken ad y'inni tidet mebla ma yeḥulfa s dḥis (pression). Yernu asteqsi am waggi yessawal i tiririt n mači kan "ih" neɣ "ala", ahat ad yaɛdez ad d‑yefk tiririt ɣezifen yemṣaban ara tamnemt, dɣa ad tt‑ifru deg allaɣ is d akken ad d‑y'inni kan ayen yellan.
** Addimt‑as tifxet s tuttra. Ma twalamt iban ayen kent yeqqar d tikerkas mačči d tidet (ahat tufamt‑d tacekkart n tanalt di tkerrust‑is, neɣ recu n Pizzeria di lǧib neɣ di lbiru ines) sqedcemt ttbut agi cɣel usečči akken ad ten‑id teseɣlimt deg awal. Ɛerḍemt "Acu ixeddem recu n y'iḍelli n pizzeria di tkerrust‑ik?". Tircki ur tett‑wehhimt ara ɣer‑s s uḍad, ur yett‑ḥulfu ara amzun taɛnamtett‑id timexneqt neɣ tuzma d umqellaɛ. Ayaggi dayen ara t‑yeǧǧen ur yettuɣal ara d akeṛṛuṭi, yezmer ahat maḍi ad yessiweḍ ad iqaṛ d akken ur iḥemmel ara cṭiṭṭḥa n lḥut, xas te heggamt‑as‑tt s tayri d leḥnana.
Kra n tiɣawsiwin wuɣur tezemremt ad tt‑erremt tamuɣli nkent imi d tid ye zmern ad d sbegnent isenğaqen izeggaɣen:
‑ Afares n wakud: "nezmer ad nemeslay ɣef aya tallit nniḍen?" neɣ Aɛiwed n tuttra sent tefkamt.
‑ Acqirrew d tugdi: "Ur sɛiɣ ara akud i tiririt tura".
‑ Sebbat: "Werǧin ad eggeɣ aya nekk" neɣ, "Werǧin ad eggeɣ ayen ara d y'awin lemḍerra garam d nekk"
‑ Ma yerra iman‑is ur yefhim ara: "Acu d lmeqsud‑im?" neɣ, "acu ɣef tett‑nadiḍ?"
‑ Ma truḥ tiririt ines akka: "i ma d tidet w'aya amek?"
‑ Tatut: "S y'illu ma cfiɣ" neɣ, "Ma ur yi yeǧǧ'ara y'illu ad skidbeɣ ...atg"
‑ Ma yerra‑d i tuttra s w'aṭṭas n ttfasil. Irgazen wer n sɛi ara tikerkas ur ttezin ara deg awal, tt‑arran i y'isteqsiyen s w'ayen yellan mebla astuqqet n umeslay. wid yeskidiben ad ten tafeḍ tt‑enḍen tt‑feẓẓin di lehduṛ rennun, qaren‑d ugar n wayen yewulmen, ugar n w'ayen s d tewwi.
‑ Ma yaɛreḍ ad kent yeseḍlem kunemti ɣef tuttra d ucukku tent cukkemt: "tumneḍ s tidet nekkini ad xedmeɣ aya?" neɣ, "nekk ɣileɣ tesɛiḍ lettkal deg‑i !?"
‑ Askuḥkuḥ neɣ asḥerḥer n taɣect neɣ tagerjumt nsen neɣ abeddel n ssut nsen.
‑ Ma gulen‑d weḥedsen mebla ma tesutremt anect‑agi seg‑sen, neɣ ma seqdacen awalen ara yernun ugar n w' azal i wayen bɣan ad d innin am "Tidett n y'illu kan" neɣ, "Am inniɣ kan tidet ..."
Daɣen erremt ddahun nkent ɣer w'aya:
‑ argigi, ama n iḍaren neɣ n ifassen neɣ n iḍuḍan.
‑ Asḥillef, amsay n ifassen ines neɣ tiyersi n ifassen‑is am lbunya.
‑ Aqɛad n nwaḍeṛ, tamrilt, neɣ kra n webruc yersa.
‑ aɣeẓẓaẓ n w'accaren‑is.
‑ Ma yessikid kan ɣer ifassen‑is, neɣ yegguma ad kent‑id iqabel s wallen srid.
‑ Ma tecfat‑id tidi.
‑ Ma yuɣal wudem‑is d azeggaɣ
Ḥsen At Mesɛud
| < Prev | Next > |
|---|
Timetti
Yessekf ad nezwir seg yiman-nneɣ, yessekf ad naru s tmaziɣt tura!!!
Arma neḥqer iman-nneɣ ara aɣ-ḥeqren wiyaḍ !!! Ar ass-a mazal llan yemsiwlen n taɛṛabt ay aɣ-d-yettinin: "Tamaziɣt-nwen ur telli d iles", mi asen-nniɣ "ayɣer ???", ad iyi-d-inin: "Imaziɣen ur ttarun s yiles-nsen,...
Werjin ad teqqel tmaziɣt d tunṣibt skud ur tt-nerri d tunṣibt nekni s timmad-nneɣ, yerna ma teqqel d tunṣibt yili nekni mazal-aɣ nessawal s tefṛansist ed taɛṛabt gar-aɣ, ẓer UR N UKLAL ARA AD TT-NESƐU D TUNṢIBT.
Lemmer ad teqqel tmaziɣt d tunṣibt yili nekni nettaḍsa,...
Taqbaylit
Ad kemmleɣ akeyyef n dduxan, w ad huddeɣ axxam-iw?Nek d yiwet n tmettut n 34 iseggwasen, zewǧeɣ sɛiɣ 2 igwerdan u ḥemlaɣ argaz-iw.Maca tura sɛiɣ yiwen wugur muqren i yiceɣwben. Tesseɣ duxxan s tufra n wergaz-iw. Iwalayi...





d-addar ahcen iteqbaylit aggi ifi-teqdeced aka adittkel mouloud maameri fellak